www.amadeusogbenjamin.com

Benjamin er født den 20 februar 2000 og er i skrivende stund 7,5 år. Han er en utrolig grei hund å ha i hus, selv om han er blitt litt av et matvrak den senere tiden. Han har sine rutiner og de må vi for alt i verden ikke glemme. Han skal ha sin skive med smør på hver morgen.
Han er med i stallen å forer hestene hver morgen før det blir en liten tisse og bæsjetur. Den første tiden vi hadde hestene her på gården synes Benjamin at det var utrolig gøy å leke med hestene på beite, men så en dag da Benjamin skulle løpe ut av beite fikk han støt av el-tråden og han er bombesikker på at det var hestene som gjorde han vondt. Etter det har han stor respekt for hestene. Det har sine bakdeler og fordeler med det. Men vi er kommet frem til at han styrer det helt og holdent selv.
Benjamin er Norsk og Svensk utstillings champion selv om han er noen cm. for høy. De siste årene har det ikke blitt så mange utstillinger på oss men nå når Benjamin blir veteran i februar vil vi nok stille han på utstillinger rundt om her vi bor.
Ellers liker Benjamin å trekke og han elsker å jobbe. Noen dager i uken går vi på tur i skogen og da sitter vi på han sele og han får trekke. Om vinteren trekker han oss på ski og det er noe av det gøyeste Benjamin vet. Han liker også å spore godbiter i hagen og i skogen.

Elliot er født den 12 september 2004. Han er nå 3 år og endelig begynt å bli voksen. Det har tatt sin tid å få han til å ha alle 4 potene på jorden men nå ser det ut til at han har roet seg litt ned. Det vil ikke si at han er blitt like rolig som Benjamin for det tror jeg ikke han noen sinne blir . Han har for mange lopper i blodet til det. Han er en hund som må ha action hele tiden og har skjelden tid til å gjøre det nødvendige ute om det er noe annet som skjer. Her er det action fra morgen til kveld.
Men han liker godt å bli kost med og knødd på og liker å slange seg på sofaen om det regner ute. Om det regner ute så går han ikke ut. Da får han selskapsblære og går ikke ut før vi tar frem kobbelet. Da kan ingenting stoppe han. Vel ute setter han nesen i bakken og sporer. Den som kunne sett på en skjerm alle de luktene han snuser i seg i løpet av en tur i skogen. Når vi kommer hjem er han helt utslitt og det er vi også. Han har et tempo utenlike og kunne nok blitt litt av en sporhund om noen klarer å følge hans tempo.
Men han er en snill og god gutt og det er jo det som teller.
Elliot har 1 svenskt cert og den dagen han fikk dette certet ble han virkelig skremt i ringen. Etter denne episoden liker han seg ikke i ringen. Han lider rett og slett av forfølgelsesvanvidd. Han blir livredd om noen kommer bakfra. Så nå skal jeg begynne i det små å stille han på utstilling igjen så får vi se hva som skjer. Men om han gir tydelige tegn på at dette ikke går så skal han få slippe. Det er tross alt Elliot vi er glad i og ikke alle sløyfene. Han er og blir vår lille baby.

Morgan er en hvit og svart liten prikk som kom til oss den 2 januar 2008. Da var vi i Gøteborg og hentet ham. Denise, venninne av Silje,var så snill å tok han med seg da hun skulle på utstilling den helgen.
Lille lille julaften var vi på Askøy for å besøke Silje, Atle og alle valpene. Vi hadde på forhånd sett oss ut noen som vi ville se nærmere på. Og det var to valper det stod om. Vi fikk beskjed om å bruke julen til å bestemme oss, noe vi ikke klarte. Vi reiste hjem til Sverige uten valp. Det vil si , vi hadde kjørt i noen timer da vi bestemte oss for at vi VILLE ha en valp etter Dida og Olli. Så da satt vi her og ventet på lille Morgan som vi hadde bestemt oss for å kalle ham.

Nå har Morgan vært her oss i elleve dager, og han er en utrolig søt og snill valp. Han har sine valpefakter som alle valper har, men han er ingen villbass. Han sover godt om natten og sover endel om dagen. Men når han er våken leker han med Elliot. Ellopt gir klar beskjed når han synes de har lekt lenge nok. Da går morgan og legger seg, og sover til kroppen hans synes det er leketid igjen, (ligger til lading).
Vi har kommet fram til at Morgan er et matvrak og kan gjerne spise opp sin mat, Benjamin sin og Elliot sin og gjerne litt til.
Det fine med det er at nå spiser Benjamin og Elliot opp sin mat og er ikke lenger så opptat av vår mat. Så noe godt har det kommet med Morgan`s enorme appetitt. Når han skal spise må vi passe godt på at han ikke går i de andres matfat, ikke for det , de andre klarer fint å passe på sin egen mat selv. Morgan er den fødte stall hund. Fra første stund her hor oss har han fått være med i stallen, og det liker han. Han finnes ikke redd for hestene og går gjerne inn i boksen til de og eter litt hestemøkk, om hestene snuser på han så bare fortsetter han, han er stort sett ikke redd for noe den gutten. Så vi håper at han kan bli en hund vi kan ha med oss når vi trener hest.

Morgan er en god mix av alle dalmatinerne vi har og har hatt. Amadeus sin pappa, Dalmo`s Ringleader, er Morgans sin oldefar. Benjamin sin pappa er Morgans farmors søster. Elliot sin pappa er Morgan sin farfar.